Denne boken er et livsportrett av Asbjørn Aarnes (f. 1923), kulturformidler, åndsforsker og professor i europeisk litteraturhistorie ved Universitetet i Oslo gjennom en årrekke. I spenningsfylt dialog med venn og kollega Hall Bjørnstad trekker Aarnes opp visse hovedlinjer i et beveget livsløp fra en liten bygd på Mørekysten til høyakademisk liv i hovedstaden.
Samtalen viser oss en særegen forskerprofil og hvordan denne er blitt formet og skjerpet gjennom en serie møter med markante personligheter som A.H. Winsnes, Francis Bull, Arne Næss, Hans Skjervheim, Nic. Stang, Emil Boyson, Emmanuel Levinas og mange andre. Samtidig føres leseren inn i sentrale ideologiske brytninger i de siste femti år: oppløsningen av det gamle universitetet gjennom studentopprør og markedstilpasning, striden i 1972 og 1994 om Norges plass i den europeiske union, metodestriden i de humanistiske fag (historisme, strukturalisme, hermeneutikk, postmodernisme og etisk vending).
Bokens tittel henspiller på den såkalte fornuftskrise som ryster så mange av dagens forfattere, forskere og filosofer. Hvor er menneskets sentrum, eller har det opphørt å ha et sentrum? Men boken tegner også et bilde av det søkende mennesket Asbjørn Aarnes, og viser hans åpenhet for det han kaller “mellomtidene”; tiden for ettertanke og ny begynnelse, tiden der møtet med den Annens ansikt finner sted.