Beskrivelse

SJELEN OG SOMMERFUGLEN

Det fjerde århundre f.Kr. var rikt på filosofisk aktivitet i Kina. Chuangtse bygde sin tenkning på følelsen av å kunne gå inn i naturen og bli étt med de titusener av skapninger. Denne opplevelsen er beskrevet i alle de store kulturer, men Chuangtse minner ikke om noen av de kjente mystikere. Hans stil er paradoksal og overrumplende, og midt i det dypeste alvor klinger en forløsende latter. Han formår å fremstille livets grusomhet som en raffinert vits fra skaperens side, og menneskets evige usikkerhet forvandles på et sekund til det ufødte barns trygghet i morens liv. Han uttrykker seg ofte i lignelser:
“Engang drømte jeg, at jeg var en sommerfugl. Jeg fløy glad omkring og tenkte ikke på annet enn å være en sommerfugl. Da med étt våknet jeg, og det var klart for meg, at jeg var Chuangtse. Men nå vét jeg bare ikke, om jeg var Chuangtse, som drømte at jeg var en sommerfugl, eller om jeg i virkeligheten er en sommerfugl, som drømmer at den er Chuangtse”.
Dypest sett spør han: Er jeg en død som tror han lever, eller en levende som tror han er død? Liv og død er naturens to ansikt, yin og yang, som avspeiler den store enhet: Tao