Benito Mussolini var svært begavet, svært populær – og altfor glad i makt. Ikke bare var diktatoren en karismatisk mann og en genial retoriker, han var også en briljant journalist, snakket fem språk flytende, skrev bøker og spilte fiolin. Som politiker var han lur og uhyre effektiv; han bygde veier, styrket jordbruket og innførte store reformer. Folket elsket ham, trass i politikkens mer skremmende sider. Men makten gikk ham til hodet, og han ledet Italia utfor stupet. Det endte i forferdelse, for både “Il Duce” og det italienske folket. Det utgis stadig bøker om Hitler og nazismen, men det finnes nesten ingen på norsk om Mussolini og de italienske fascistene. Göran Häggs glitrende og grundige biografi fyller et hull i vår forståelse av europeisk historie. Samtidig leverer forfatteren en skildring av italiensk historie og kultur – ja, av selve det italienske folkelynne – som gir boka en ekstra dimensjon