Etter år med konflikter og uroligheter ble det i 1898 inngått en avtale der britene skulle få leie Hong Kong i 99 år. Det er til denne britiske enklaven, et knutepunktet for handel og sjøfart og en internasjonale smeltedigelen der øst møter vest, Jørgen Christensens drar i 1906. Han er på vei for å bekle en stillingen i Svitzers Bjergings – Enterprises tjeneste. Bergingsselskapet, med hovedkontor i København er fremtidsrettet og opprettet kontor i Hong Kong. Et par måneder senere kommer hans Hulda etter. Jørgen og Hulda Christensen er Lars Saabye Christensen farfar og farmor.
På sin fars dødsleie spør Lars “Min kinesiske farmor er et nydelig familieportrett, og samtidig en nøkkel inn til Lars Saabye Christensens øvrige forfatterskap.” Terningkast 6 i VG.
Saabye Christensen om Hong Kong, om farfaren og farmorens år i Østen. Hvem var disse menneskene han stammer fra? Hva fikk en ung dame fra København til å legge ut på lang og strabasiøs sjøreise alene? Hvordan var livet blant kolonister og handelsfolk?
Lars Saabye Christensen åpner en kinesisk eske, der det som er inni den ikke alltid er det vi forventer. Han har gått gjennom brev og bilder i familiens eie, skriftlige kilder fra offentligheten og møysommelig gravd fram historien. I prosessen oppdager han at den skjønnlitterære forfatteren ikke kan hjelpe ham, her kan han ikke la fantasien eller gjettingen tett igjen hullene i historien, her kan han ikke løfte fram dem som ikke er alt er dokumentert i histories annaler. Men nettopp gjennom å være tro mot det som er dokumentert tegner Lars Saabye Christensen et fascinerende bilde av en tid, en familie, et par og et individ. Med det også et besnærende bilde av vår tid – og kanskje også av oss og forfatteren selv