Beskrivelse

Væren og tid er dedisert til Heideggers kollega ved universitetet i Freiburg, Edmund Husserl, og Heidegger legger ikke skjul på den påvirkningskraften Husserls fenomenologi i Logiske undersøkelser har hatt på hans egen tenkning.

Hva vil det si å være i en verden av fenomener? Hvordan fremtrer egentlig de forskjellige tingene for oss? Siden antikken har filosofer befattet seg med værensspørsmålet og trukket forskjellige konklusjoner. Der Platon mente væren var form og Nietzsche mente at væren var vilje til makt, understreker Heidegger at man må trenge dypere og søke forklaringen på hvorfor en har oppfattet væren forskjellig gjennom historien. En må søke væren selv i dens grunnleggende form.

Mennesket blir hos Heidegger til Dasein, eller derværen, som kan forstås som et værende som “er der”. Mennesket er kastet inn i en verden av muligheter, men kan ikke styre unna sin egen dødelighet. Heidegger var opptatt av hvordan mennesket konkret opplevde livet, sin egen eksistens, i form av fortid, nåtid og fremtid. Ifølge Heidegger ligger tiden til grunn for enhver forståelse av væren.

“I Væren og tid forsøker Heidegger å dreie filosofien i retning det konkrete, faktisk opplevde livet. Han forsøker å vise at filosofien er basert på menneskelige grunnerfaringer som selv ikke kommer til uttrykk i filosofien, men som derimot blir tildekket. Så lenge disse grunnerfaringene er skjulte, forblir filosofien bokstavelig talt grunnløs og meningsløs. Avdekkingen av menneskets grunnerfaringer er et lenge forberedt prosjekt.”
Lars Holm-Hansen i det innledende essayet til Væren og tid

Martin Heidegger (1889-1976) vokste opp i en katolsk familie i småbyen Messkirch i Sør-Tyskland. Den unge Heidegger var egentlig påtenkt en geistlig karriere, men oppdaget filosofien da han studerte teologi ved universitetet i Freiburg, og fullførte senere doktorgraden i filosofi i 1913. I 1915 begynte han å undervise i filosofi ved universitetet, og i 1919 ble han Edmund Husserls assistent. Han ble snart kjent for sine forelesninger og for sin fortolkning av Husserls fenomenologi. Fra 1923 til 1928 underviste Heidegger ved universitetet i Marburg, og det var i den samme perioden han skrev og publiserte Sein und Zeit (Væren og tid). Verket skaffet ham et professorat i Marburg, og i 1928 overtok han etter Husserl ved universitetet i Freiburg.

Etter annen verdenskrig forbød man Heidegger å undervise fram til 1949 på grunn av hans medlemskap i NSDAP. Hvorvidt han støttet nasjonalsosialismen, har vært gjenstand for en opphetet debatt helt fram til i dag. Fra midten av 1940-tallet og fram til sin død var Heidegger aktiv og produktiv, men levde i perioder tilbaketrukket i Schwarzwald, hvor han pleide omgang med blant andre Hannah Arendt.