«Cú Chulainns sykeleie og Emers skinnsyke» er et gammelirsk sagn. Den gammelirske litteratur lar seg inndele i en rekke forskjellige typer historier, f.eks. kveg-raids, kamper, eventyr, fester etc. Sagaen om Cú Chulainns sykeleie tilhører den gruppen som kalles «eventyr», og i dem er hovedmotivet livet etter døden; der finnes hverken sykdom, død eller sult; der er evig lykke og rikelig med mat og drikke.

Cú Chulainn (egentlig «Culanns hund») er Ulsters store helt. Sitt navn fikk han fordi han som ganske liten gutt drepte Culanns – smedens – hund, en enorm blodhund som passet Culanns eiendom og kveg. Cú Chulainn tilbød seg etterpå å passe smedens eiendom og liv istedenfor hunden han hadde drept. Således fikk han navnet Culanns Hund.

I Sagaen om Cú Chulainns sykeleie og Emers skinnsyke skal Cú Chulainn fange et par fugler til pryd for sin hustru Emer, men fuglene forhekser ham så han blir liggende syk. Da et år er omme, får han besøk av en utsending fra alvefolket som frister ham til å komme og utkjempe en dags kamp sammen med alvekongen mot hans fiender i den hinsidige verden. Cú Chulainn begir seg av gårde. Etter alene å ha beseiret alvekongens fiender, blir han belønnet med kjærligheten til den underskjønne alveprinsessen Fann. Emer blir imidlertid rasende sjalu da hun får vite om dette og søker å drepe sin rivalinne en gang da Fann og Cú Chulainn har avtalt å møtes i den jordiske verden. Fann gir deretter avkall på Cú Chulainn og vender tilbake til alvefolket. Takket være en glemselsdrikk som han får av druidene, glemmer Cú Chulainn Fann og sitt besøk i den hinsidige verden. Emer drikker også av denne drikk og glemmer sin skinnsyke