Beskrivelse

Betraktninger over revolusjonen i Frankrike ble utgitt et drøyt år etter at Bastillen ble stormet av Paris’ borgere. Burke hadde rettet all sin oppmerksomhet mot de totale omveltningene som skulle få så mye å si for samfunnsstrukturen i Frankrike og store deler av det øvrige Europa. Men der enkelte jublet for de franske borgernes krav om likhet og  brorskap, betraktet Burke revolusjonen som et “uhyrlig tragikomisk opptrinn”.

Han fortvilte over at den tidligere etablerte samfunnsordenen ble forkastet av folk han anså for å være tølpere og  ignoranter. Han anså det som en ulykke at aristokratiet tapte sin anseelse i samfunnet, og at personlig kongemakt ikke lenger var en del av tingenes naturlige orden. Burkes posisjon i det britiske samfunnslivet sørget for at hans tanker ble hørt, om ikke alltid bifalt, og verkets retoriske kvaliteter har gjort forfatteren til en av konservatismens fremste teoretikere.

“Burke var en dreven agitator, en habil filosof og en slu politiker. I boken om revolusjonen utfolder han alle sine talenter […] Burke slår om seg med skjellsord og lovord, sverter folk som står for det han vil til livs, skjønnmaler dem han tar i forsvar, overdriver og serverer halvsannheter når det passer. Slik vil han rope et klart og tydelig varsku til alle som ser noe som helst verdifullt i den franske revolusjonen. Vanviddet er sluppet løs, og nå er det om å gjøre at alles øyne åpnes for galskapen.”

Raino Malnes i det innledende essayet til Betraktninger over revolusjonen i Frankrike

Edmund Burke (1729-1797) var født i Dublin, den gang Irland inngikk i det britiske imperiet. Han studerte ved Trinity College i Dublin, før han reiste til London for å fullføre jusstudiet ved Middle Temple i 1750. Men Burkes interesser dreide etter hvert i en annen retning, og det var i denne perioden han begynte å skrive sine første verk og ble en kjent politisk taler. I 1756 giftet protestanten Burke seg med en irskkatolsk kvinne, Jane Nugent, og to år etter fikk de en sønn.

Hans profesjonelle karriere som politiker begynte i 1765, da han ble personlig sekretær for markien av Rockingham, en av Whig-lederne i det britiske parlamentet. Burke markerte seg raskt som en dyktig politiker i det politisk turbulente Storbritannia, og skal visstnok også ha vært en renkesmed av rang. Han ble valgt inn som Whig-representant i Underhuset og forble der i nær 29 år. Burke forfattet sosialfilosofiske og estetiske verk og publiserte flere av sine politiske taler, men det er først og fremst for boken om den franske revolusjonen han blir husket.