Beskrivelse

Åndelig sang – Johannes av korset

Om omstendighetene rundt tilblivelsen av Johannes av Korsets (1542-1591) dikt vitner en rekke ordensbrødre og -søstre som kjente ham godt: I karmelittklosteret i Toledo, der han satt fengslet i over åtte måneder fra desember 1577, ble han utsatt for harde forhør, fikk lite mat, ble nektet å skrive og lese og ble pisket offentlig tre ganger ukentlig. En medbror lyktes i å smugle inn penn og papir. Til slutt klarte Johannes å flykte.

Med sin stil og sin rike, kraftfulle symbolikk regnes Åndelig sang blant mesterverkene i mystisk kristen tradisjon og i spansk litteratur overhodet: Bruden (sjelen) leter etter sin brudgom (Kristus), martres av angst over å ha mistet ham, og begge fylles av usigelig glede når de gjenforenes.

Likheten med Salomos høysang i Bibelen er tilsiktet: “For å beskrive mystikkens lyse side vender han seg fortrinnsvis til Høysangen. Han elsker Høysangen mer enn noe annet i Bibelen. På sitt dødsleie ville han at man skulle lese fra Høysangen for ham. Hvilke kostbare perler! hvisker han. Hans Åndelig sang er inspirert av Høysangen, ja, man kan nesten kalle det en original og fri gjendiktning”, skriver karmelittene i forordet til den norske utgaven.

Dikt med fortolkning
Men Åndelig sang er mer enn et dikt, det er også et omfattende teologisk verk der Johannes utlegger og forklarer hver enkelt strofe og gir en grundig fremstilling av katolsk mystisisme, den åndelige prosessen frem mot den fullkomne, kjærlighetsfylte foreningen med Gud.

“Diktets tilblivelse synes å understreke det faktum at Åndelig sang verken var tenkt som et doktrinært verk eller hadde noen pedagogisk hensikt. I dets historiske tilblivelse er Åndelig sang ren lyrikk. Dets uberørte eksistens varer dog ikke lenge”, skriver karmelittene. “En grundig metamorfose forvandler kunsten til vitenskap … til teologi. Diktets fåtallige sider viker plass for en avhandling av betydelig omfang.”

I dag finnes to versjoner av Åndelig sang, A-redaksjonen, der diktet har 39 strofer, og B-redaksjonen, som er benyttet i Verdens Hellige Skrifters utgave, med 40 strofer i noe endret rekkefølge, og med en mer detaljert kommentar enn i den første redaksjonen. Også Johannes samtidige hadde behov for fortolkning. Den første redaksjonens kommentar ble skrevet på forespørsel fra priorinnen Ana de Jesus i Granada i 1584.

Reformator
“Med pater Johannes kan man ikke tale om Gud. Han faller da straks i henrykkelse og smitter alle nærværende til ekstase”, sukket karmelittnonnen Teresa av Ávila (1515-1582), mystiker og ordenens store reformator. Den langt yngre Johannes ble hennes nærmeste medarbeider, og dessuten hennes skriftefar. I datidens Spania var regelen i karmelittklostrene ikke spesielt streng. Veversønnen Johannes (født Juan de Yepes y Alvarez), som med åpenbare boklige evner ble sendt på katekismeskole og studerte ved flere universiteter, gjorde seg bemerket ved sitt selvoppofrende arbeid på et sykehus og ved sin asketiske livsførsel. Da han trådte inn i karmelittordenen 21 år gammel, fikk han tillatelse til å følge den gamle karmelittregelen fra 1200-tallet, uten lettelsene som var innvilget i tidens løp, og ble etter hvert presteviet. Han vurderte å gå over til en strengere orden da han møtte Teresa, som delte hans tanker om nødvendigheten av et kontemplativt liv. Hun hadde begynt sitt reformarbeid i 1562 da hun opprettet det første uavhengige klosteret basert på streng klausur og et liv i bønn, stillhet og fattigdom.

I 1568 grunnla Johannes sammen med fire andre det første reformerte mannlige klosteret i Duruelo, og tok navnet Johannes av Korset. Med reformen ble karmelittordenen splittet i to grener; “de skodde”, og “de uskodde”; navnet kom av at de reformerte gikk barføtt eller i enkle sandaler. “De skodde” møtte Teresas og Johannes arbeid med voldsom motstand, og maktkampen var den direkte årsaken til at Johannes ble fengslet i det ureformerte klosteret i Toledo og forsøkt presset til å oppgi reformen. Da paven godkjente at de reformerte opprettet en egen provins i 1580, fikk Johannes flere høye embeter, blant annet var han rektor ved kollegiet han selv grunnla i Baeza. Han ble kjent som sjelesørger og åndelig veileder. Også innenfor den reformerte grenen oppsto det strid, og Johannes på den tapende siden ble fratatt alle embeter. Sterkt svekket av sykdom og nedverdigende behandling døde han 49 år gammel. I 1726 ble han helligkåret. Han fikk tittelen Doctor mysticus eller Doctor extático, og ble i 1926 utnevnt til kirkelærer.

Sammen med to andre dikt med kommentarer er Åndelig sang Johannes hovedverk. “Sjelens mørke natt” og “Bestigningen av Karmelberget” er begge kommentarer til diktet “I en mørk natt”. Også “Kjærlighetens levende flamme” er fortolket i prosa. Johannes av Korset er skytshelgen for kontemplative, mystikere og spanske poeter.